Visure-løsninger


Støtte
Registrere
Logg inn
Begynn gratis prøveversjon

Kravsanalyse

Kravsanalyse

Innholdsfortegnelse

Hva er behovsanalyse og -forhandling?

Kravanalyse er vanligvis en prosedyre for å analysere, validere og tilpasse kravene som er dokumentert i fasen av kravfremkalling. Kravanalyse er med andre ord en prosess for å studere og forstå kravene som stilles av interessentene. Kravanalyse krever hyppig kommunikasjon med interessenter og sluttbrukere for å definere forventningene, løse konfliktene og til slutt dokumentere nøkkelkravene. Løsningene kan innebære problemer som:

  • Ulike typer oppsett for arbeidsflyten i bedriften
  • Sette opp nytt system som skal brukes fra nå av osv. 

En ting å huske på er at kravfremkalling og kravanalyse fungerer sammen. De to mater hverandre. Når vi begynner å samle kravene, fremkaller vi dem og analyserer dem samtidig.

Mål for behovsanalyse

  1. Det første og fremste målet med kravanalyse er å forstå kravene og behovene til brukerne 
  2. Når vi bruker ulike kilder for å samle kravene, kan det være noen konflikter mellom dem. Kravanalyse handler om å finne disse konfliktene blant kravene som stilles av brukerne og løse dem. 
  3. Forhandle kravene med brukere og interessenter. Det er ingen måte systemet vårt kan oppfylle alle kravene på den nøyaktige måten de er forklart av interessenter og brukere. 
  4. Vi blir nødt til å forhandle og prioritere kravene. Noen krav er kanskje ikke store for oss, men de kan være ganske viktige for sluttbrukerne. For å forstå dem må vi analysere og prioritere kravene til interessentene. 
  5. Vi må utdype kravene som stilles av brukere og system. Dette hjelper samtidig med å dokumentere kravene i kravspesifikasjonene. Dette hjelper også utviklerne med å utvikle, designe og teste bedre ettersom de forstår kravene på en forseggjort og bedre måte. 
  6. Vi må klassifisere kravene i forskjellige kategorier og underkategorier og videre tildele disse kravene til forskjellige undersystemer. 
  7. Vi må også vurdere kravene til kvaliteten som ønskes av organisasjonen. 

Til slutt må vi sørge for ikke å gå glipp av noe viktig.

Kravsanalyse

Kravanalyse fokuserer på alle oppgavene som brukes for å fastsette kravene eller betingelsene for å møte det nye prosjektet i henhold til kravene som stilles av ulike interessenter. I løpet av denne aktiviteten analyserer, avgrenser og undersøker vi alle kravene som samles inn under kravfremkallingen for å etablere riktig konsistens.

Vanligvis kombineres kravanalyseaktivitetene med kravfremkallingsaktivitetene i fosseprosessen. Noen ganger blandes det også med kravspesifikasjonen. Under elicitation samler vi og fanger opp kravene. Under analyse analyserer vi behovene og gjennomførbarheten til de innsamlede kravene. Vi forhandler videre kravene med interessentene og sluttbrukerne for å kunne skape et bestemt resultat på slutten.

Utfordringer som står overfor under behovsanalyse

Det er visse utfordringer en organisasjon står overfor når de analyserer kravene samlet fra ulike kilder. 

  1. Noen ganger er det vanskelig å forstå nøyaktig hva interessentene forventer, da de selv ikke er klare på den delen. De har vanligvis en vag idé om hva de vil ha, og det kan oppstå forvirring. 
  2. Kravene er vanligvis dynamiske ettersom de fortsetter å endre seg og utvikle seg i henhold til de skiftende behovene. Noen ganger kan kravene som er oppgitt i starten av prosjektet endres når prosjektet skrider frem. Du må alltid ha backup-planer for det. 
  3. Dårlig kommunikasjon mellom teammedlemmene er en annen utfordring som står overfor under behovsanalyse. Derfor er det viktig for prosjektledere å sørge for at kommunikasjonen er flytende i organisasjonen og teamene. Det ville være nyttig hvis prosjektledere bruker et kodifisert språk som UML som et middel til å standardisere kommunikasjon og unngå misforståelser også.

Kravanalyseprosess

Generelt er det syv trinn i kravanalyseprosessen.

  1. Identifiser interessenter: Til å begynne med er det viktig å finne ut hvem de viktigste interessentene er for dette prosjektet. Disse personene og gruppene involverer interne kunder, eksterne brukere, regulatoriske byråer så vel som andre interessenter som har en rolle i å bygge produktet. Uten dem kunne disse behovene og kravene ikke oppfylles - de er katalysatoren for fremgang!
  2. Fremkall interessenters behov og krav: I denne delen av kravanalyseprosessen, kjent som behovs- og kravinnsamling, samarbeider team med interessenter for å gjenkjenne deres behov og forventninger.
  3. Modellbehov og -krav: Etter å ha samlet interessentenes opprinnelige behov og forventninger, kan teamene bruke visuelle representasjoner eller diagrammer for å illustrere disse kravene som en del av vurderingen. Dette gjør at teamet kan sikre at tilbakemeldinger mottas fra alle involverte parter mens eventuelle potensielle problemer, avvik eller inkonsekvenser løses før det etableres en produktoversikt av høy kvalitet, inkludert brukstilfeller og brukerhistorier.
  4. Retrospektiv: Etter å ha samlet inn detaljerte data og informasjon under fremkallings-, diagram- og modelleringsprosesser, analyserer prosjektteamet det. De er spesielt interessert i å forstå eventuelle begrensninger eller drivere som kan påvirke muligheten for å lage produktet. Dette hjelper dem med å identifisere potensielle risikoer samtidig som de etablerer et budsjett og en tidslinje for fullføring.
  5. Definer et integrert sett med behov: Prosjektteamet utvikler en omfattende samling av interessenters behov og krav som legemliggjør interessentenes forventninger, mål, mål, motivasjoner og grenser for produktet.
  6. Definer produktkrav: Etter å ha gjennomgått det enhetlige settet med behov og interessentkrav, kan teamene utvikle et definitivt sett med forventninger til produktfunksjoner. Dette er et viktig skritt, så det er avgjørende at hvert krav oppfyller kvalitetskriterier for å skape velformede resultater. Det vil være lurt for alle interessenter å utstyre seg med kunnskapen som trengs for å lage utmerkede krav.
  7. Avmelding og grunnlinje: Ved avslutningen av kravanalysefasen må alle viktige interessenter (eller deres representanter) som ble identifisert i trinn én formelt ratifisere det omfattende settet med behov og tilhørende produktspesifikasjoner. Denne kontrakten vil gi alle klarhet i hvordan de skal verifisere og validere mot det som ble skissert for produktet, kostnadsbegrensninger og forventninger til tidslinjen; og dermed beskytte mot eventuelle overraskelser eller omfangsendringer senere under utviklingen.

Denne prosessen bør brukes som grunnlag for ethvert kravanalyseprosjekt da den bidrar til å sikre at interessentenes forventninger oppfylles og alle nødvendige funksjoner ved produktet er inkludert. En godt utført kravanalyseprosess er avgjørende for vellykket utvikling av et programvareprodukt av høy kvalitet. Den resulterende innsikten i interessentenes behov vil hjelpe teamet med å bygge en effektiv løsning for å tilfredsstille målene deres, samtidig som de holder seg innenfor budsjett og i tide.

Krav Modellering

Den vanligste teknikken under behovsanalyse er modellering. Hovedformålet med modellering er å forstå de innsamlede kravene. En modell er vanligvis en kopi av noe som vanligvis er en mindre versjon av den ekte varen som brukes til informasjonsformål. Med andre ord er det en abstraksjon av noen aspekter av det eksisterende eller tiltenkte systemet. En modell er designet for å presentere informasjon som kan analyseres mekanisk. Modeller er den beste måten å analysere en enhet på ved å redusere kompleksiteten. 

Siden modellering er en vesentlig del av analyseprosessen, må den gjøres riktig og nøye. Vi bruker modellering for å kartlegge elementene som oppnås under elicitation og presentere dem i en mer presis og formell form. Dette hjelper ved å gjøre ting lettere å forstå kravene og problemene. Dessuten, når du får et så presist blikk på noe, blir det lettere å finne ut hva som mangler eller hva som trenger ytterligere diskusjon eller endring. 

Det er ulike språk som brukes til å lage kravmodeller. Først og fremst er det naturlige språket der brukeren beskriver sine behov og krav. Også noen funksjonelle språk som UML, SysML, logikk og tidslogikk, Use Case Maps eller aktivitets- eller domenediagrammer.

Noen vanlige kravmodelleringsspråk

  • UML: UML står for Unified Modeling Language, og det er standard modellspråk som brukes av programvareutviklere. Den lar team konstruere visuelle diagrammer som illustrerer hvordan hver komponent i et system samhandler med hverandre.
  • SysML: SysML står for Systems Modeling Language og er basert på UML, men det gjelder bredere for systemteknikk, slik at brukere kan modellere komplekse strukturer som nettverk eller mekaniske systemer.
  • BPEL: BPEL står for Business Process Execution Language og fokuserer spesifikt på forretningsprosesser – det vil si at sekvenseringen av oppgaver som må fullføres for at en hel forretningsprosess skal ha blitt utført. Dette er spesielt nyttig når interessenter ser etter et bestemt resultat av produktet deres.
  • Flytskjemaer: Flytskjemaer er en enkel måte å visuelt kartlegge trinnene som må tas for å oppnå et resultat. Dette kan variere fra små oppgaver som å utvikle et brukerpåloggingssystem til større og mer komplekse prosesser som å designe en hel applikasjons arbeidsflyt.
  • Dataflytdiagrammer: Dataflytdiagrammer illustrerer informasjonsflyten gjennom et system og brukes til å identifisere potensielle datakilder, synker og prosesser. Dette hjelper teamene med å forstå hvordan produktet vil samle inn data, mate det inn i en algoritme eller prosess, og deretter levere det ønskede resultatet.
  • State Transition Diagrams: State Transition Diagrams kartlegger alle mulige tilstander som et system kan nå, samt eventuelle overganger mellom dem. Dette brukes vanligvis til å designe brukergrensesnitt som nettsider eller mobilapper. Det lar utviklere forutse hver eneste overgang innenfor brukerens reise med produktet for å sikre optimal brukervennlighet.
  • Gap-analyse: Gap-analyse er prosessen med å sammenligne to sett med krav og identifisere eventuelle avvik eller gap mellom dem. Dette kan brukes til å sammenligne interessentenes forventninger med det teamet har utviklet så langt, for å sikre at alle nødvendige funksjoner er inkludert i produktet før lansering.

Ved å bruke disse ulike modelleringsspråkene og analysemetodene kan team få innsikt i interessentenes behov og sikre at et kvalitetsprodukt blir levert til rett tid og innenfor budsjett. Det er viktig for utviklere å ha en grundig forståelse av kravanalyseprosessen for å skape effektive programvareløsninger som tilfredsstiller kundenes krav.

Disse modelleringsspråkene lar team lage detaljerte diagrammer, brukstilfeller og flyter som fungerer som en guide under kravanalyseprosessen. Dette sikrer at alle involverte interessenter har en klar forståelse av hva som forventes av produktet, slik at de enkelt kan måle fremgang mot deres forventninger.

En vellykket implementering av denne prosessen vil ikke bare bidra til å sikre et sluttprodukt av høy kvalitet, men også spare tid, penger og krefter gjennom hele utviklingslivssyklusen, slik at teamene kan reagere raskt og effektivt på ethvert omfang eller takle endringer senere under utviklingen.

Beste praksis for behovsanalyse

Interessenter kan uttrykke sine forventninger på ulike måter, for eksempel gjennom behov og krav. Behov er hva interessentene krever av produktet for å løse et problem eller utnytte en sjanse; mens Krav er instruksjoner på høyt nivå gitt av interessenter som beskriver hvordan de forventer at produktet skal fungere for å møte disse behovene. Mens interessentenes krav formidles uten bruk av obligatoriske termer som «skal», må deres behov møtes med strenghet. For å sikre at de er bindende spesifikasjoner, som senere vil bli validert for å oppfylle produktets standarder, bør disse henvendelsene alltid bruke "skal".

Før design og utvikling av et produkt er det avgjørende for prosjektgruppen å få innsikt i ulike interessenters behov og krav. Med flere interessenter kommer ulike forventninger, så det er avgjørende å fange disse kravene nøyaktig for å forhindre konflikter eller problemer i å oppstå. Prosjektgruppen må fremkalle disse ønskene og nødvendighetene med due diligence samtidig som de løser inkonsekvenser og motstridende krav. Ved å syntetisere behovene fra disse dataene, kan vi transformere disse individuelle kravene til et omfattende sett med produktkrav. Dette vil sikre at det utviklede produktet oppfyller alle uttalte forventninger og tilfredsstiller kundenes ønsker og behov.

Kravsporbarhet er et kritisk element i kravanalyseprosessen, siden den lar oss garantere at hvert krav tydelig gjenspeiler opphavsmannens intensjon. Uten riktig sporbarhet kan vi ikke være sikre på om programvareproduktet vårt tilfredsstiller alle interessenters behov, mål og begrensninger. Selv med perfekt utførelse av kravanalyse, ville det ikke vært mulig å bevise at du har det riktige settet med krav uten å ha sporet disse tilbake til kilden!

Som sådan er en nøkkeltilnærming til kravanalyse å sørge for at hvert krav kan spores tilbake til alle relaterte artefakter. Disse elementene må ikke bare inkludere kilden, men også nedstrømsmaterialer som design, produktverifiseringsplanlegging og produktvalideringsplaner. I tillegg innebærer en integrert beste praksis for kravanalyse å utføre en forhåndsetablert prosess nøyaktig – dette trinnet kan gjøre eller ødelegge suksessen med å oppfylle interessentenes forventninger til produktet.

Visure Requirements ALM-plattform for kravanalyse

Visures intuitive grensesnitt gjør det enkelt å raskt og effektivt analysere enorme mengder data uten å måtte bruke for mye tid på oppgaven. I tillegg tilbyr Visure en rekke kraftige verktøy som lar brukere nøyaktig spore tilbake krav og spore videre fra dem gjennom konsekvensanalyse, prioritere endringer i henhold til kostnad eller risiko, og til og med holde styr på endringsforespørsler. Dessuten er Visures robuste evne til å importere og eksportere til og fra modelleringsverktøy som Sparx Systems Enterprise Architect noe ganske nyttig for sikkerhetskritiske bransjer.

Med Visure kvalitetsanalysator, kan du raskt og enkelt få tilgang til AI-teknologi for å vurdere og identifisere uklare krav. Dette vil effektivisere sporbarhet, forbedre kravkvaliteten, fremme teamsamhold og bidra til å garantere prosjektsuksess. Videre, med ITEM Template Guidelines kan din bedrift enkelt lage en robust prosessmal som alle er enige om.

Ved å bruke Visure kan du konstruere datamodeller og knytte krav til visse elementer for en effektiv analyse av behov på ethvert nivå. Dette betyr at team ikke lenger taper tid på å diskutere og analysere krav, men i stedet konsentrerer seg om å fremskynde utviklingsprosessen. Ved å implementere dette systemet med Visure, vil teamet ditt kunne overvåke fremdriften effektivt uten å ofre verdifull tid eller ressurser.

konklusjonen

Kravanalyse er nøkkelen til suksessen til ethvert programvareutviklingsprosjekt. Uten et veldefinert sett med krav er det nesten umulig å lage nøyaktige planer, oppnåelige mål og realistiske tidsplaner. Kravanalyse kommer selvfølgelig med sine egne utfordringer; risikoer må identifiseres tidlig og interessenter må holdes engasjert gjennom hele prosessen. Men ved å følge en nøye og systematisk prosess kan disse utfordringene overvinnes. Visure Requirements ALM-plattformen er et utmerket verktøy for å håndtere krav fra begynnelse til slutt; prøve ut Gratis 30-dagers prøveversjon i dag!

Ikke glem å dele dette innlegget!

God

De høye kostnadene ved dårlig håndtering av krav

Juni 06th, 2024

11 EST | 5 CET | 8 PST

Louis Arduin

Høyttaler

Effekt og løsninger for ineffektiv kravhåndtering

Utforsk den betydelige innvirkningen ineffektive kravstyringspraksis kan ha på prosjektkostnader og tidslinjer.